Reversi – spill gratis mot datamaskinen

Reversi er brettspillet der alle brikkene er svarte på én side og hvite på den andre, og hele spillet handler om å snu dem. Du legger en brikke slik at en rekke av motstanderens brikker blir fanget mellom den nye brikken og en av dine egne – og hele rekken snur til din farge. Den som har flest brikker når brettet er fullt, vinner. Du spiller svart og begynner, mot en motstander med tre nivåer.

Laster spillet …

Enkle regler, overraskende dypt spill

Reversi har én regel, og den kan forklares på tjue sekunder. Likevel er spillet dypt nok at det fortsatt spilles turneringer i det, og datamaskiner slo de beste menneskene allerede på 1990-tallet. Grunnen er at hvert trekk forandrer mye på brettet samtidig: brikker du nettopp vant kan snus tilbake neste tur, og en stilling som ser knusende ut kan vendes helt om i løpet av tre trekk.

Det gjør reversi til et uvanlig spill å lære. Du blir ikke bedre ved å regne lenger framover enn motstanderen, men ved å forstå hvilke felt som er verdt noe – og de verdiene er nesten motsatt av hva magefølelsen sier.

Hjørnene avgjør, og flest brikker er en felle

Det enkleste rådet som virker: ta hjørnene, og ikke legg på feltene rundt et ledig hjørne. En hjørnebrikke kan aldri snus, og den gjør kantbrikkene ved siden av trygge etter hvert. Motsatt er diagonalfeltet ved et hjørne det farligste feltet på brettet – legger du der, får motstanderen som regel hjørnet gratis.

Det nest viktigste rådet er vanskeligere å tro på: ikke prøv å ha flest brikker underveis. Hver brikke du legger fyller et felt du selv kunne ha brukt senere, og gir motstanderen nye steder å legge. Spillere som har få brikker midtveis har ofte flere lovlige trekk – og den som har trekk når motstanderen ikke har noen, får legge to ganger på rad.

  • Ta hjørnene når de er der: de kan ikke snus tilbake.
  • Hold deg unna de tre feltene rundt et ledig hjørne.
  • Tell trekk, ikke brikker: flest lovlige trekk er bedre enn flest brikker.
  • Bygg innenfra: brikker midt på brettet er lette å snu og koster lite.
  • Spar de store snuene til slutten, når det ikke er tid til å snu dem tilbake.

Et spill med to navn

Reversi ble patentert i England i 1888 av Lewis Waterman, med et krangel om opphavet som gikk i avisene den gangen. Spillet ble spilt i Europa i flere tiår og forsvant så gradvis. I 1973 ga Goro Hasegawa det ut i Japan under navnet Othello, med den faste startstillingen i midten og det grønne brettet – og i den formen ble det en verdensomspennende suksess.

Navnet Othello er et varemerke, mens reversi er det generiske navnet på spillet. Reglene du finner her er de moderne: åtte ganger åtte felt, fire brikker på skrå i midten, svart begynner.

Reversi mot de andre strategispillene her

Reversi er det raskeste av strategispillene på siden å lære, og det vanskeligste å bli god i. Et parti tar fem minutter, reglene er én setning, og likevel er forskjellen mellom nivåene her tydelig. Mølle og dam belønner planlegging du kan se; reversi belønner tålmodighet og at du gir fra deg brikker med vilje.

Liker du dette, er dam det naturlige neste steget med sine slagtvang og damer, og sjakk det lange. Vil du ha noe kortere i samme sjanger, tar fire på rad og bondesjakk et par minutter.

Ofte stilte spørsmål om Reversi

Hvordan spiller man reversi?
Du legger en brikke på et ledig felt slik at minst én rekke av motstanderens brikker blir klemt mellom brikken du legger og en brikke du allerede har. Rekken kan gå vannrett, loddrett eller på skrå, og alle rekkene som blir fanget snur samtidig. Et trekk som ikke snur noe er ikke lovlig, og spillet markerer feltene du kan legge på.
Hva skjer hvis jeg ikke har noe lovlig trekk?
Da står du over, og motstanderen fortsetter. Det er en helt vanlig del av spillet, og det er ofte et dårlig tegn for den som må stå over: motstanderen får legge to brikker på rad. Spillet er slutt først når ingen av dere har et lovlig trekk – ikke nødvendigvis når brettet er fullt.
Hvorfor er hjørnene så viktige?
En brikke i et hjørne kan aldri snus, fordi en rekke må lukkes på begge sider for å fange noe, og et hjørne har ingen felt på utsiden. Hjørnebrikker er permanente, og de gjør etter hvert nabobrikkene langs kantene permanente også. Nesten alle partier mellom jevne spillere avgjøres av hvem som fikk hjørnene.
Hvorfor bør jeg unngå feltene ved hjørnene?
De tre feltene rundt et ledig hjørne – diagonalen og de to langs kantene – gir som regel motstanderen hjørnet. Legger du på diagonalfeltet, kan hun ofte svare med å legge rett i hjørnet og snu brikken din. Erfarne spillere holder seg unna disse feltene helt til hjørnet er tatt.
Er det lurt å ha flest brikker underveis?
Nei, og det er den vanligste nybegynnerfellen. Å snu mange brikker tidlig gir motstanderen flere felt å legge på og færre trekk til deg selv. Spillere som kan dette prøver i stedet å ha få, men godt plasserte brikker midtveis, og snur mye først på slutten. Det er derfor det lette nivået her bare tar mest mulig – det er planen en nybegynner har.
Er reversi det samme som Othello?
Det er samme spill. Reversi er det gamle, generiske navnet, patentert i England på 1880-tallet. Othello er et varemerkebeskyttet navn på en utgave som ble gitt ut i Japan i 1973, med en fast startstilling og grønt brett. Reglene som spilles her er de vanlige moderne: fire brikker i midten, svart begynner, og den som må stå over mister bare sin tur.
Hvor vanskelig er motstanderen?
På lett snur den flest mulig brikker hver gang, uten å tenke framover – akkurat planen som taper mot noen som kjenner hjørnene. På middels regner den tre trekk framover, og på vanskelig fire, og dypere enn det når brettet nærmer seg fullt. Den vurderer hjørner, kanter og hvor mange trekk hver side har, og velger tilfeldig mellom likeverdige trekk.
Hva skjer hvis brettet blir fullt før alle 64 brikkene er lagt?
Hvis en spiller mister alle brikkene sine, eller ingen av dere har et lovlig trekk, stopper spillet der. Brikkene telles som de står, så et parti kan ende 33–20 med elleve tomme felt. Det er sjelden, men det skjer – og det er grunnen til at det er brikkene som teller, ikke feltene.